Hva skjedde med boybands?

One Direction, Big Time Rush, The Wanted, Jonas Brothers, The Vamps, 5 Seconds of Summer, Why Don’t We. Boybands dominerte topplistene på 2010-tallet. 

Det samme gjorde Backstreet Boys, NSYNC, Boyz II Men, Take That, Five og Boyzone på 90-tallet. Boybandene var grupper med attraktive unge menn som sang om kjærlighet – og som prydet veggene på tenåringsrom over hele verden. Alle jenter ville være med dem, og alle gutter ville være som dem.

Vi er nå over halvveis på 2020-tallet, og boybands virker å ha fått betydelig mindre plass i popkulturen. 

Selv tilbrakte jeg mine formative år i en One Direction-dagdrøm, og som tidligere fangirl er det rart å tenke på at dagens tenåringer kanskje vokser opp uten boybands. Hvor ble det egentlig av de idealiserte guttegruppene og fangirl-kulturen? Og viktigst av alt – kommer de tilbake?

Boybands gjennom tidene

Gutteband har ifølge Billboard eksistert helt siden tidlig på 1800-tallet, den gangen som afroamerikanske barbershop-kvartetter. På 1960-tallet var både gutte- og jentegrupper en dominerende kommersiell trend i USA gjennom suksessen til plateselskapet Motown. Først på 1980-tallet ble gruppene offisielt omtalt som “boybands”.

For å regnes som et boyband må en gruppe på 4 til 5 gutter lage popmusikk, synge og danse.

På 80-tallet så vi grupper som New Edition og New Kids on the Block, mens 90-tallet kunne by på stjerner som Backstreet Boys og NSYNC. I andre halvdel av 2000-tallet regjerte Jonas Brothers på hitlistene, og på 2010-tallet One Direction, før deres brudd i 2016. I løpet av 2020 slo det koreanske boybandet BTS offisielt gjennom globalt, men hvordan står det til i dag?

I 2026 ser vi ut til å savne de gode, gamle guttegruppene med hjerteknusende sanger, hylende fans, merch og fanfiction. I mangel på nyere alternativer har til og med 2010-talls stjerner som Jonas Brothers og Big Time Rush gjort suksessfulle comeback.

Nyhetsmedier som Winona Radio peker på følgende årsaker:

• Streamingkulturen: Måten vi konsumerer musikk på har forandret seg. TikTok og algoritmer favoriserer låter og artister som går viralt med 15 sekunders klipp.
• Popmusikken endrer seg: Vi har flyttet oss fra EDM og popgrupper til “sad girl indie” og popdronninger.
• Det er soloartistenes tid: På Spotify Wrapped var de mest strømmede artistene globalt blant andre Bad Bunny, Taylor Swift, The Weekend, Drake og Billie Eilish.

 

Suksessoppskriften

“Boybands har historisk vært et ekstremt effektivt popformat fordi de kombinerer flere ting samtidig: tydelige roller og identiteter, emosjonell tilgjengelighet, fellesskapsfølelse for fansen og musikk som er lett å eie sosialt”, forklarer musikkekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, Askil Lænd Holm.

“De tilbyr både romantiske fantasier og et trygt rom for identifikasjon, særlig for unge lyttere. Samtidig har de ofte vært tett koblet til en industriell maskin som har vært svært dyktig på markedsføring, historiefortelling og iscenesettelse”, fortsetter han.

Holm vil heller si at boybands har blitt oppløst enn forsvunnet. Dette skyldes at 2020-tallet er preget av en mer individualisert og fragmentert popkultur, der algoritmer, sosiale medier og autentisitet spiller en større rolle enn tidligere, forklarer han.

“Det klassiske boybandet var håndplukket, koreografert og strømlinjeformet, og det kolliderer litt med samtidens ideal om det personlige, det uperfekte og det selvstyrte”, sier Holm.

Her er BTS et unntak som bekrefter regelen: De er et boyband, men samtidig et fandom-univers, et narrativ og et kulturelt prosjekt som strekker seg langt utover popformatet.

“Vi ser at soloartister, kollektiver, produsent-drevne prosjekter og sjangerhybrider har overtatt mye av plassen som boybands tidligere hadde.TikTok har også flyttet fokus fra grupper til øyeblikk, stemninger og enkeltpersoner. I stedet for fem gutter med hver sin «rolle», får vi én artist som kan romme mange uttrykk eller løst sammensatte grupper uten et tydelig popmaskineri bak”, forklarer Holm.

Skandinavias boybands

Man kan ikke snakke om boybands uten å anerkjenne at det finnes utrolig mange guttegrupper i Skandinavia om dagen. Norske grupper som GOLF, Bausa, Søte og Rare gutter, Roc Boyz og Tigergutt101 har truffet rett i hjertet på både den norske og den svenske befolkningen med sin musikksjanger kombinert av festmusikk og listepop.

Men i motsetning til klassiske boybands, handler disse tekstene ofte om fest, alkohol, sex, drugs og damer. Dermed er det ganske langt fra “Bærum Bitches” til “What makes you beautiful”. 

Holm mener at disse guttegruppene handler mindre om boyband-tradisjonen og mer om en “kollektiv energi”. Guttegruppene representerer vennskap, lokal forankring, humor og lav terskel, forklarer han.

“Musikken deres er ofte drevet av personlighet og gjenkjennelse snarere enn perfeksjon, og det treffer godt i en tid der publikum verdsetter det direkte og «ekte». De føles som noe som har vokst frem nedenfra, ikke blitt satt sammen ovenfra”, mener han.

Holm mener at de norske gruppene fyller noen av de samme sosiale funksjonene som boybands – fellesskap, identifikasjon og gruppeappell. De står derimot et annet sted estetisk og ideologisk.

“Der boybands tradisjonelt har vært polerte og romantiske, er disse gruppene ofte ironiske, kaotiske og bevisst anti-glamorøse”, forklarer han.

 

Soloartister og hyperpop

Niclas Nørby Jochumsen Hundahl er PhD-student i musikkvitenskap ved Instituttet for kommunikasjon og kultur på Aarhus Universitet. Han forklarer at boybands paradoksalt ble populære fordi de var suksessfulle og det var stor etterspørsel. Derfor prøvde mange seg på det samme formatet.

“En annen grunn kan være at det etter hvert ble større fokus på kvinnelig pre-tenåringsmusikk”, mener Hundahl.

De siste årene har derimot mange kvinnelige soloartister fått oppmerksomhet fra den samme målgruppen, med stjerner som Charli XCX, Sabrina Carpenter, Tate McRae, Chappel Roan og Taylor Swift i toppen.

Ved å blande bekymringsløs girlboss-attityde med ektefølte, selvskrevne kjærlighetssanger skaper disse artistene akkurat det autentiske preget mange søker i dagens popmusikk, slik Holm også poengterer.

“Måten man appellerer til unge kvinner er kanskje i høyere grad nå ved å gi dem rollemodeller, fremfor begjærsobjekter. Disse kvinnelige artistene er alle åpenlyst feministiske i deres presentasjon”, mener PhD-student Hundahl.

Popmusikkens syklus

Ifølge musikkekspertene er det ingen grunn til å frykte at boybands forsvinner. Musikklandskapet er stadig i forandring, i takt med digitalisering, strømmetjenester og sosiale medier. Det samme gjelder popmusikken, ifølge Hundahl.

Popmusikkens historie viser nemlig at sjangerens idealer skifter mellom å være “organisk” og å være “syntetisk” – tenk for eksempel Ed Sheeran vs. Taylor Swift.

UiA-professor Askil Lænd Holm tviler heller ikke på at boybands vil komme tilbake i en eller annen form. Han tror likevel at de vil se annerledes ut: mer selvstyrte, mer digitale, kanskje mindre koreografi og mer konsept.

“Spørsmålet er ikke om boybands kommer tilbake, men hvilke verdier og idealer de i så fall vil representere i en ny tid”, sier Holm.

Derfor skal vi kanskje ikke se bort ifra at det vokser fram noen boybands i løpet av de neste årene, om de kommer fra X-factor eller fra TikTok.Se for eksempel på Simon Cowells nyopprettede boyband December 10, forkortet “D10” – ironisk nok veldig likt One Directions forkortelse “1D”. Kan dette være starten på en ny generisk boyband-bølge?

---

Tekst: Noa Cecilie Sæther

Visuelt: Cirkeline Aggerholm 

og Mie Horsbøll Rasmussen

Redaktør: Johanne Ringøen