Én dronning åpnet Orange scene, og en annen dronning lukket den

I år har Roskilde Festival sørget for et kjønnsbalansert festivalprogram flere festivaler bør la seg inspirere av. Festivalen har gjort en innsats i å invitere kvinnelige kunstnere, store som små, inn på scenene og vist at det er mulig å selge ut en festival selv om det er en kjønnsbalansert line-up. 

Det var store kvinnelige kunstnere som prydet prets festivalplakat, blant annet Pil, Addison Rae, Zara Larsson, Little Simz, Lily Allen, Tessa og Jennie, og jeg kunne blitt ved med å ramse opp artister. 

Det er særlig to konserter man gjerne biter seg merke i – det er hvem som åpner, og hvem som lukker Orange Scene. I år var det to skandinaviske popdronninger: Pil som åpnet, og Zara Larsson som lukket. De var rett og slett helt fantastisk. 

Det startet ut med Pil, en kunstner som har vokst seg større og større de siste årene. I 2023 spilte hun på Eos, i 2024 spilte hun på Arena, og i år var hun klar for en av de største konsertene man som dansk kunstner kan drømme om – nemlig å åpne Orange Scene. 

Foto: Kristian Gade (Roskilde Festival)

Da Pil ankom scenen virket hun rørt og takknemlig, og publikum ga henne akkurat den responsen jeg kan se for meg at man ønsker: jubel og applaus. En av hennes aller største hits er “Dronning av månen” som kom tidlig i settet. Hun introduserte sangen med en liten anekdote hvor hun fortalte at hun som ung klippet håret kort, og ble kalt for “kålhode”. Pil roper ut i mikrofonen “Men se på det kålhode nå! Jeg føler meg som en dronning”. Man kunne ikke annet enn å synge med og sende henne all den kjærligheten man hadde. 

Når jeg nå er i gang med å snakke om en ekte popdronning er det naturlig å nevne sangen “Hørt det før”, som selvsagt også ble spilt. Sangen er skrevet av Pil, Annika, Mille og Medina, og både Annika og Mille kom ut på scenen da sangen ble spilt. Alle hårene på kroppen min reiste seg, og jeg ble faktisk ganske rørt av å se tre rå musikere stå sammen og vise at man som kvinnelige artister kan samarbeide om å lage en popsang alle kan danse til. 

Det var en fantastisk åpning på festivalen å se skikkelig girl power på scenen – men like fantastisk var det å se akkurat det samme da Zara Larsson lukket Orange Scene. Det er lenge siden jeg har vært så blåst av banen når det kommer til vokaltalent. 

Jeg vil våge å påstå at Zara Larsson er Skandinavias Taylor Swift, om ikke Europas. Det var umulig ikke å danse med til hennes show, selv om det selvsagt ble svinget ekstra med armene under “Lush Life”. Hun hadde malt en sommerfugl rundt hennes høyre øye, og tøyet til alle på scenen var fargerikt på en måte som minnet om en Disney-film. Jeg elsket hvert et sekund av showet, men det aller mest imponerende var hennes elleville vokal. Denne damen synger helt ellevilt. Alt det hun prøver på med sin stemme får hun til, og det virker så lett og uanstrengt. Jeg hadde konstant lyst til å juble, og jeg kunne sett den svenske artisten spille enda lenger. 

Foto: Peter Troest (Roskilde Festivlal)

Jeg beundrer disse kvinnelige artistene for å ta scenen og vise frem deres talent. Det er ikke nødvendigvis alltid lett å være kvinnelig musiker, og det kom tydelig fram i DR-dokumentaren “Sexisme i musikbranchen” fra 2024. Jeg skal ikke sitte her og påstå at noen av disse damene har opplevd noe av dette, det finnes bare så mange tall som beviser at det ikke har/er lett å være kvinnelig musiker. Det er nok en av grunnene til at jeg blir så rørt når disse damene spiller på en 73 meter lang og 25 meter høy scene. 

Jeg heier så mye på alle verdens kvinnelige musikkdronninger! Vi trenger alle sammen for å vise at det ikke er et problem å lage et likestilt festivalprogram.

Tekst: Johanne Ringøen

Foto: Ece Nur Kilic (Roskilde Festival), Kristian Gade (Roskilde Festival) og Peter Troest (Roskilde Festival)