Jeg tok ut øreproppene i to uker og en ny verden åpnet seg

Så lenge jeg kan huske har jeg foretrukket å gå ut døra med musikk eller podcast i ørene. Tanken på å navigere i verden i stillhet, kun til lyden av mine egne tanker, har nærmest gjort meg uvel.

Kanskje musikk-lyttingen bidrar til å romantisere livet. Eller kanskje oppmerksomhetsspennet mitt blir stadig verre, slik at det hverdagslige ikke føles stimulerende lenger.

Professor i lydstudier ved Universitetet i Sussex, Michael Bull, sier til The Guardian at vedvarende lytting handler om det menneskelige behovet for kontroll. Kontroll av humør, av inntrykk fra omgivelsene våre, av selvfølelse, av fokus, og ikke minst sosial kontroll. Musikken fungerer nemlig som et beskyttelseslag – vi stenger andre lyder og mennesker ute helt til vi selv velger å slippe dem inn. Samtidig kan den utvalgte musikken eller podcasten bidra til godt og selvsikkert humør.

Nevropsykolog Amber Johnston forklarer til The Guardian at musikk stimulerer belønningssenteret i hjernen. Ettersom vi lever i et dopamindrevet samfunn, drevet av sosiale medier og korte, underholdende videoer, søker vi ofte etter dopaminkick mens vi driver med ellers kjedelige oppgaver. 

Musikk- og podcastlytting kan dermed føre til avhengighet, eller i verste fall at vi isolerer oss fra andre mennesker.

Lydene som forsvant

Man kan redusere mengden stimulus som trengs for å få den samme dopamin-hiten, ved å stå imot behovet over en periode.

Jeg bestemte meg for å prøve å motstå fristelsen da øreproppene mine sluttet å fungere. Jeg var i ferd med å krysse kirkegården på Trøjborg da musikken ble satt på pause, og lyden av fuglekvitter fylte stillheten. Alle lydene gjorde meg nærmest yr av glede, og luktene ga meg følelsen av å være til stede på jorda.

Disse dagligdagse lydene var jeg ikke vant til å høre. Skritt på grusen, flaksende fuglevinger, lastebilen som dundret forbi, trær som raslet i vinden og pipelyden fra byggearbeidet på den andre siden av gata.

På impuls tok kroppen min et dypt åndedrag. Det var som at jeg fikk puste igjen. Denne dagen tok jeg ut øreproppene for godt. Slik skulle jeg gi fra meg kontrollen, og koble meg tilbake på virkeligheten.

Spøkelsene

Med ett var øynene mine som vrengt fra øredøvende tanker på innsiden av hodet til livet som lå på utsiden. Perspektivet mitt ble flyttet innenfra og ut, på et vis. Jeg følte meg mer iakttatt. Mennesker som gikk forbi på gata så meg dypere i øynene enn vanlig. De smilte. Hadde de alltid gjort det?

Det tok ikke lang tid før jeg begynte å legge merke til alle de som gikk forbi med hodetelefoner, og befant seg inni sitt eget hode. Nå var det som at de stengte meg ute. Hva foregikk der inne i boblen deres?

Blikkene deres var tomme, unnvikende og festet seg ikke på noe. De var som spøkelser, som fløyt forbi, eller gikk rett inn i meg med øynene klistret i telefonen. Var det sånn jeg hadde blitt oppfattet?

Kysselyder på busstoppet

Det ble lettere og lettere å gå uten musikk, helt til abstinensene forsvant totalt. Plutselig vasket jeg leiligheten i stillhet, kun til lyden av min egen pust og vaskeklut på bordet. Gåturene ble en tid for refleksjon. Tankene fløt friere og monologen løp løpsk i hodet. Noen ganger hadde jeg ingen tanker i det hele tatt, og det var litt deilig det også.

På godt og vondt tok jeg større del i livene til dem rundt meg. På busstoppet en lørdagskveld var jeg ufrivillig tredjehjul til kjæresteprat og kysselyder. Likevel satt jeg igjen med en følelse av fellesskap. Jeg begynte å høre etter på samtalen til andre på bussen, tittet inn gjennom vinduene i nabolaget, og møtte blikkene til alle rundt meg – ofret dem et smil, til og med.

Sjokoladebolle fra borgermesteren

Takket være valgsesongen var det heldigvis mye å se på i Aarhus’ gater. Hver dag leste jeg navnene til de tusentalls portrettene av danske lokalpolitikere som hang i byen. Etter en uke med valgkamp skulle man derfor trodd at jeg hadde notert meg hvem borgermesteren var. Likevel gikk det ingen varsellamper i hodet da jeg ankom universitetet til en “god morgen” og deretter en sjokoladebolle.

Det jeg hadde trodd at var en student med dagens BMO i hånda, viste seg altså å være Anders Winnerskjold på stemmejakt.

Hva om jeg hadde podcast i øreproppene, og ikke hørte morgenhilsenen fra selveste borgermesteren? Ville jeg gått rett forbi ham? Jeg undret meg over om jeg hadde gått glipp av slike livsviktige muligheter tidligere, som gratis sjokoladebolle.

Tilbake til gamle vaner

Ifølge lydprofessor Bull er hodetelefonene en måte å “estetisere” opplevelsen vår av verden. De siste ukene har jeg lært at det er minst like vakkert å oppleve verden i sin helhet. 

Det føles befriende å ta inn alle inntrykkene, men også avslappende å nyte de stille øyeblikkene. Derfor er det ingen tvil om at jeg kommer til å trappe ned på musikklyttingen. 

Jeg har dessverre falt tilbake i gamle lyttevaner allerede. Musikken har igjen blitt et verktøy for å regulere humøret og tilføre energi i en ellers middelmådig hverdag. Burde du likevel teste å fjerne hodetelefonene av og til, hvis du er like avhengig som jeg var? Absolutt.

Tekst: Noa Cecilie Sæther 

Visuelt: Ragnhild Lassen

Redaktør: Johanne Ringøen